Mens vi venter på vaksine

Norges Banks styringsrente ble satt opp fra 1,25 prosent til 1,50 prosent i september 2019. Begrunnelsen var god vekst i norsk økonomi, og at den underliggende prisveksten var noe høyere enn inflasjonsmålet på to prosent. Ved utgangen av 2019 vurderte Norges Bank utsiktene, risikobildet og rammebetingelsene for norsk økonomi som gode, og forventet derfor at styringsrenten skulle bli værende på dette nivået den nærmeste tiden. Styringsrenten ble holdt uendret frem til koronapandemien rammet Norge i midten av mars 2020, og i mai 2020 ble styringsrenten for første gang i historien satt til 0 prosent.

Koronatiltak

Koronapandemien har preget samfunnet betydelig fra mars 2020. Myndighetene har innført ekstreme tiltak, både nasjonalt og internasjonalt, for å hindre smittespredning. Dette har gitt negative utslag på økonomien i Norge og hos våre handels­partnere.

Mot slutten av 2. kvartal, og i 3. kvartal, beveget samfunnet seg gradvis mot en økt normalisering. Regjeringens bruk av pengepolitiske virkemidler hadde god effekt på økonomien, situasjonen i norsk økonomi bedret seg og finansmarkedene stabiliserte seg. Den nærmeste tiden forventes likevel å være preget av lave renter, lav produktivitet, høyere arbeidsledighet og svingende oljepriser.

Godt boligmarked

Boligprisene i regionen har hatt en positiv, men moderat utvikling over flere år. Aktiviteten i boligmarkedet, som var veldig lav i mars og april, har tatt seg betydelig opp de siste kvartalene. Det rekordlave rentenivået gjør at de som beholder jobben sannsynligvis aldri har hatt en så god disponibel inntekt som nå. Det påvirker også boligprisene positivt i vår region.

Mange bedrifter innen bransjene hotell, restaurant, reiseliv og konferanse har hatt en spesielt vanskelig høst, etter en sommer med tilnærmet normal, og tidvis meget bra, aktivitet på grunn av at mange nordmenn la ferien til Norge og spesielt Sørlandet. Med høstens strenge restriksjoner, som også går inn i den viktige julebordsesongen, forventer vi at flere bedrifter i dette segmentet går en utfordrende vinter i møte.

Usikker fremtid

Ser vi på bransjer som dagligvare, møbel og interiør og byggevare har disse hatt en positiv utvikling under pandemien. Det lave rentenivået, kombinert med at mange har oppholdt seg mye hjemme, har slått positivt ut for disse bransjene. Mye av den samme effekten ser vi i en kapitalintensiv bransje som bilbransjen, som i høst har hatt godt salg av både nye og brukte biler. Netthandel er også en bransje som har hatt en enorm økning under pandemien, noe som blant annet skyldes folks frykt for smitte ved å oppsøke butikker og handlesenter.

I høst har smittespredningen av koronaviruset igjen økt, noe som har ført til nye, kraftige innstramminger i smittevernet. Gjenåpningen av de delene av samfunnet som startet før sommeren har blitt utsatt. Hvor mye viruset sprer seg, bruken av tiltak for å begrense smitten og når en eventuell vaksine blir tilgjengelig for «folk flest», vil bety mye for hvordan økonomien utvikler seg fremover. Internasjonalt er smittetallene fortsatt høye, og usikkerheten i både internasjonal og norsk økonomi er fortsatt betydelig.

Avgjørende vaksinering

Som følge av høstens negative utvikling i smittesituasjonen, har også myndighetenes mange tiltak blitt ytterligere forsterket. Ett av de viktigste virkemidlene for banknæringen er muligheten til å yte lån med statsgaranti til levedyktige bedrifter som er rammet av pandemien og har behov for likviditet. I løpet av november ble ordningen også forbedret ved at løpetiden på lån under ordningen ble utvidet fra tre til seks år, og det ble gitt mulighet for inntil tre års avdragsfrihet.

Samfunnet og den økonomiske utviklingen må nå sette sin lit til de positive signalene på vaksinefronten og håpe at et vaksineprogram kan settes ut i live i løpet av første halvdel av 2021. Dette vil forhåpentligvis normalisere livene våre og stabilisere økonomien i løpet av neste år.

Skrevet av:

Jan Egil Norheim, Leder Sparebanken Sør Markets

Kjell Tore Omland, Regionbanksjef BM Kristiansand