Når økonomien skal kjøles ned

Februar 2022 står i ettertid som en viktig og begivenhetsrik måned: 12. februar ble smitteverntiltakene fra korona-pandemien avviklet, og vi kunne igjen leve tilnærmet normale liv. Det var en stor lettelse for både innbyggere og næringsliv. Men allerede 24. februar seg et nytt alvor inn over oss da Russland invaderte nabolandet Ukraina. Russlands aggresjon mot sine nærområder har skapt økonomisk uro som preger også norske husholdninger og næringsliv.

Gjennom 2021 og inn i 2022 økte energiprisene som følge av Russlands reduksjon av gassforsyning til Europa. Energiforsyningen henger sammen på tvers av land og på tvers av energiformer. Når Europa mangler gass, øker prisene også på klimafiendtlig kull og på ren norsk vannkraft. Til glede for vannkraftprodusentene og til ergrelse for husholdninger og næringsliv som bruker strøm. Og paradoksalt nok har vår region blitt hardest rammet av prisøkningen, til tross for at regionen er stor netto bidragsyter av vannkraft.

Prisvekst og renteøkninger

Høye energipriser har gitt prisvekst også energikrevende varer som stål, aluminium og kunstgjødsel. Som i sin tur har gitt prisvekst på øvrige varer. Den sterke prisveksten har gitt press på lønningene, som igjen øker bedriftenes kostnader slik at bedriftene som har anledning til det har måttet øke sine priser. Norges Bank har måttet øke rentene for å forsøke å få bukt med pris- og lønnsveksten, og for å unngå at kronen svekkes seg altfor mye.

Norges Bank har satt opp styringsrenten fra 0 % gjennom pandemien, til foreløpig 4,25 %. Det skal normalt gi en kraftig nedkjøling av økonomien og betydelig arbeidsledighet. Ved lansering av Økonomisk Rapport er fremdeles arbeidsledigheten på rekordlave 1,8 % på landsbasis og 1,9 % på Agder. Vi har fått noe arbeidsledighet i bygg og anlegg samt i deler av varehandelen. Vi må regne med noe høyere arbeidsledighet når renteøkningene får full effekt.

Forsinket effekt

Under pandemien sparte husholdningene samlet sett ca 300 milliarder kroner, en sparing som mangler sidestykke og som skyldes at vi ikke kunne bruke penger på reiser, restauranter, kulturopplevelser eller annet som innebar smitterisiko. Mange av husholdningene har dermed hatt en buffer å tære på, og har klart å holde pusten gjennom flere rentehevinger. Når det blir tydelig at 2024 blir et år med enda høyere rentekostnader enn 2023, vil også disse husholdningene måtte justere ned forbruket. Vi har dermed en forsinket effekt av Norges Banks rentehevinger.

Vi ser at salget har stoppet nesten helt opp av nye boliger, nye hytter og nye biler. Dette er typiske store investeringer som husholdningene gjør sjelden, og som de ikke behøver å gjøre akkurat nå. Den gamle bilen kan gå et par år til, og drømmen om hytte eller nytt hus kan vente litt.

I 2024 vil vi ha passert rentetoppen, og vi vil ut over våren gå lysere tider i møte for de fleste husholdningene. I et marked preget av stor usikkerhet er psykologien desto viktigere. Når det lysner kan særlig boligmarkedet igjen skyte fart, og gi etterlengtede oppdrag til bygge- og anleggsbransjen med positive ringvirkninger til resten av økonomien.

Mens Norges Bank kjøler ned norsk økonomi med samme verktøy over hele landet, ser vi at næringslivet på Sørlandet har noe mer positive fremtidsutsikter enn resten av landet. Norges Banks regionale nettverk melder at næringslivet i landet under ett har et negativt syn på den økonomiske situasjonen for egen bedrift, mens bedriftene på Sørlandet melder om svakt positive utsikter. Vår region er dermed bedre rustet til å komme gjennom 2024 med fortsatt høyt aktivitetsnivå.