Fra bonanza til bråstopp…?

Dette er tredje året Sparebanken Sør og Næringsforeningen i Kristiansandsregionen samarbeider om økonomisk rapport. I 2020 så vi tilbake på et godt 2019 med god fart i norsk økonomi. Samtidig sto vi midt i pandemien og ventet på den første runden med vaksine. I 2021 konkluderte vi med at pandemiåret 2020 ble langt bedre for de fleste bransjer enn fryktet våren 2020. Samtidig så vi tegn til en ny nedstengning på slutten av 2021, på tross av massiv vaksinering i løpet av året og i stor grad en «normal» høst. Nå har det gått nok ett år og hvordan ser Sparebanken Sør på situasjonen i regionens næringsliv nå på slutten av 2022?

Den positive økonomiske trenden fra 2020 fortsatte i 2021, spesielt drevet av lave renter og høy sysselsetting. Regionen vår kom på mange måter spesielt godt ut av det med relativt milde restriksjoner, mindre nedstenging og mange tilreisende turister sommeren 2021 – året da «alle» skulle feriere på Sørlandet. Mange bransjer leverte all-time-high på omsetning og resultat. Spesielt bransjer som bil, bygg og anlegg og handel kunne nyte godt av lave renter og økt kjøpekraft.

Året 2022 startet meget positivt.

Det var i stor grad kontroll på pandemien gjennom et offensivt vaksineprogram, og i midten av februar åpnet Norge opp og fjernet de aller fleste koronarelaterte restriksjoner. Norge og resten av verden skulle endelig tilbake til normalen. 2 uker seinere går russiske styrker inn i Ukraina. Det russiske angrepet er det mest omfattende i Europa siden 2. verdenskrig. Uten tvil har denne hendelsen direkte eller indirekte preget resten av 2022, både politisk og økonomisk.

Fra et noe uventet bonanza gjennom store deler av pandemien har situasjonen for mange privatpersoner og bedrifter endret seg dramatisk i løpet av 2022. Fokusord som kohort, avstand, vaksine, testing og karantene har langt på vei blitt erstattet av ord som inflasjon, energikrise, strømstøtte, vareleveranse, økte renter og urolig aksje- og finansmarked.

Økte strømpriser så vi allerede høsten 2021.

Det førte til økt fokus på «riktig» strømavtale for forbrukere og bedrifter, men de fleste tenkte nok at strømprisene ville normalisere seg igjen når våren og varmen kom. Russlands invasjon av Ukraina var ikke en utløsende faktor for energikrisen i Europa, men en forsterkende faktor som har ført til høye og uforutsigbare energipriser over en lang perioden. Myndighetene kom relativt tidlig på banen med strømstøtte for privatpersoner. En ordning som etter noen justeringer treffer godt. Verre har det vært for næringslivet som har ventet lenge på en treffende ordning og som har måtte betale en høy strømpris for å holde hjulene i gang.

Andre bransjer opplever store utfordringer med vareleveranse.

Store forsinkelser under pandemien førte til at mange bedrifter ikke fikk varer som bestilt i løpet av 2021. For å unngå samme utfordring våren 2022 var mange bedrifter tidlig ute med å bestille store varepartier for levering våren 2022, på et tidspunkt hvor både krigen i Ukraina, høy inflasjon og økte renter var ukjente problemstillinger. Lavere salg enn budsjettert våren og sommeren 2022 har ført til at flere bedrifter nå sliter med høye varelager og stram likviditet.

I tillegg til økt kostnadsnivå på varer og energi har Norges Bank satt opp styringsrenten fra 0,00 % til 2,50 % i perioden september 2021 til november 2022. Bare fra juni til november 2022 har styringsrenten økt med 1,75 %. Dette påvirker selvfølgelig økonomien, kjøpekraften og investeringsviljen til både privatpersoner og bedrifter. Denne oppbremsingen i økonomien er ønsket fra Norges Bank og nødvendig for å stoppe en galopperende inflasjon som de siste månedene har vært høyere enn på mange år, både i Norge og internasjonalt.

Økte priser på varer og tjenester, kombinert med hyppige renteøkninger, begynner å få konsekvenser.

Enkelte byggeprosjekter og investeringer settes på vent. Dette påvirker entreprenører og underleverandører og skaper usikkerhet for aktiviteten i 2023. Videre er det et økende antall forespørsler om avdragsfrihet fra privatpersoner. Vi ser også en økning av privatpersoner som sliter med å få endene til å møtes og som søker hjelp hos NAV eller hos organisasjoner som bidrar med matutdeling, julegaver eller bursdagsfeiring for barn.

Starten av 2023 vil sannsynligvis bli preget av videre renteoppgang og stor usikkerhet rundt inflasjon og energipriser. Vil økt rentenivå gi ønsket effekt på inflasjonen? Og klarer Norges Bank å balansere renter, inflasjon og arbeidsledighet som ønsket? Det store spørsmålet er om «AS Norge» klarer en myk landing eller om det blir bråstopp…?

Som de fleste andre venter Sparebanken Sør på at vi skal komme tilbake til «normalen» etter snart 3 år med pandemi og krig. Men hva blir den «nye normalen»? Det vi som bank har erfart i løpet av de siste årene er at bedriftsledere og næringslivet på Agder er svært endringsvillige og tilpasningsdyktige. Det gir oss tro på at de aller fleste bedrifter vil komme styrket ut av de krevende tidene vi er inne i nå, uansett hvordan den «nye normalen» blir…

Skrevet av:

Kjell Tore Omland, Regionbanksjef bedrift Kristiansand, Sparebanken Sør