I 2020, 2021 og 2022 jobbet konsernsjef Steffen Syvertsen med å få til fusjonen mellom Agder Energi og Glitre Energi. De samme årene gikk kraftmarkedet gjennom sin vanskeligste periode i historien. Nå er resultatene og fremtidsutsiktene gode.
– 1. desember 2022 var første dagen til Å Energi. Derfor var 2022 et veldig viktig år for oss. Vi skapte det kraftselskapet med det bredeste offentlige eierskapet i norsk krafthistorie. Det er førtisyv kommuner som eier oss sammen med Statkraft, forteller konsernsjef i Å Energi, Steffen Syvertsen.
Fusjonen var en lang prosess på tre år. Men resultatet ble et av Norges største kraftselskap som har virksomhet i hele verdikjeden for fornybar energi. Å Energi er den tredje største vannkraftprodusenten i Norge med 73 kraftverk og regulering av mer enn 100 vannmagasiner. I tillegg er det Norges nest største nettselskap, og det største selskapet som selger energi til bedriftsmarkedet i Norge.
– Behovet for mer fornybar energi har blitt overtydelig de siste årene. Og med den styrken og størrelsen vi har fått, skal vi være med på å gi kraft til en fornybar fremtid, sier Syvertsen.
Da nytt konsern skulle skapes ble alle de 1500 ansatte invitert til å komme med forslag til navn. En ansatt, foreslo Å. Et modige navne- og fargevalg har gjort at de har blitt lagt merke til.
– Vi har i løpet av kort tid etablert en merkevare som ingen kjente til for et år siden. Vi gjorde en merkevareundersøkelse i august og den viste at det er flere som nå kjenner til Å Energi, enn som kjente til Agder Energi, sier Syvertsen.
Resultatet for 2023 ser også bra ut.
– Det er veldig godt å kjenne på at vi lykkes og at man skaper gode resultater. Etter de tre første kvartalene i 2023 så ligger vi allerede foran det vi leverte i hele fjor. Det ser bra ut operasjonelt og finansielt. Rett før sommeren fikk vi rating a-minus med positiv utsikt for det nye konsernet. Det betyr at utgangspunktet for å investere mer i kraft, i nett og i andre deler av den fornybare verdikjeden er veldig god.
De tre årene konsernet jobbet med fusjonen gikk også kraftmarkedet gjennom sin vanskeligste periode i historien.
– Fram til 2020 så var svingninger i kraftprisen på 10 øre ansett som store bevegelser. I 2020 så hadde vi et av de våteste årene noensinne og da var vi midt i fusjonsprosessen. Det var krevende for da var snittprisen bare 10 øre store deler av året. I 2021 så startet Putin å forberede innovasjonen av Ukraina og begynte å strupe gasstilførselen til Europa. Gassprisene begynte å stige og det førte til at strømprisene begynte å stige. Samtidig opplevde vi et av de tørreste årene noensinne, vi hadde magasiner som nesten var helt tomme, og i tillegg fikk Frankrike som har mye kjernekraft og er en viktig del av energiforsyningen utfordringer. Det var på mange måter en perfekt storm med flere hendelser. Da Putin invaderte Ukraina på toppen av dette, gikk prisen til himmels. Det var jo ingen av oss som noensinne hadde drømt om at prisen kunne komme opp i flere kroner. Den 29. august så var prisen på 8 kroner og det er klart at det var full krise for husholdningene, energisystemet, industrien og næringslivet. Strømregningen gikk fra å være noe ingen brydde seg om til å bli et høyinteresseprodukt, sier Syvertsen og fortsetter:
– Heldigvis innførte regjeringen strømstøtte til private husholdninger. Det gjør de fortsatt den dag i dag. Når prisene i dag er en krone så betaler de fleste av oss 70 øre. Det at vi har en stat som tar risikoen når prisen kommer over et gitt nivå, det tror jeg har vært veldig viktig. For næringsliv og industri har vi alltid levert fastprisavtaler, og har den dag i dag en rekke avtaler med næringsliv og kraftkrevende industribedrifter som har gitt de forutsigbarhet gjennom de siste årene.
I tillegg gjorde regjeringen inngrep i skattepolitikken rundt fornybar energi.
– Regjeringen innførte høyprisavgiften som gjorde at for all strøm som ble produsert over 70 øre kilowattime betalte vi 90 prosent skatt for. Vi betaler 70 prosent allerede, og i tillegg til det så økte de grunnrenteskatten kraftig. Så for resultatet vi legger bak oss i år, så er vannkraften en mye mindre andel av resultat enn det det pleier fordi vi betaler så mye skatt, forklarer Syvertsen.
– Det som ble den store utfordringen, var at vi som investerer i prosjekter med et 50 til 100 års langt perspektiver fikk en uforutsigbarhet i rammevilkårene. Dette gjorde at det ble vanskeligere for oss å ta investeringsbeslutninger og dette har gjort at investeringer i fornybar energi har stoppet helt opp. Den nye grunnrenteskatten på vannkraft og høyprisavgift har gjort at vi er usikre på hvordan skattenivået for vannkraft er i Norge om 5, 10 og 20 år. Og hvis vi er usikre på det så må vi legge planer på is og legge inn et større risikopåslag. Dette har ført til at det har blitt tatt færre investeringsbeslutninger.
Høyprisavgiften ble tatt bort i forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet 1. oktober. Men Syvertsen mener at usikkerheten ikke er vekk, da avgiften kan komme tilbake.
Å Energi er et selskap som har stor virksomhet i Norge, men i 2022 var cirka 20 prosent av omsetningen til konsernet utenfor Norge. Syvertsen forklarer hvordan geopolitikken har stor påvirkning på strømregningen til folk flest og er en av årsakene til at vi har fått et varig høyere prisnivå på energi.
– Vi er sammenkoblet med landene rundt oss og det har vi vært siden sekstitallet. Det er noen som tror at de to nye kablene som er bygget i Nordsjøen er grunnen til at vi har høyere kraftpriser, men det finnes 17 utenlandskabler. Langs hele Norge så er vi knyttet sammen med Sverige. Fire kabler er knyttet sammen med Danmark, en med Nederland, en med Tyskland og en med England. Dette er veldig viktig for den norske energiforsyningen. Hvis vi skal ha kraft slike tørre somre som vi hadde, så er vi helt avhengig av et samarbeid med landene rundt oss for å sikre vår energisikkerhet. For å ha energisikkerhet så må vi dele på kraften nå når vi har mer enn vi trenger og et kraftoverskudd.
– Det andre som har skjedd med den geopolitiske situasjonen er at energi har blitt et våpen som Putin brukte. Han stoppet gasstilførselen til Europa for å ødelegge for økonomien i de europeiske landene. Vi er helt avhengige av samarbeid med landene rundt oss sikkerhetspolitisk, og en del av det samarbeidet er energipolitisk. Når gassutfordringen kom i Europa så har Norge vært veldig viktige. Vi er avhengige at vi står sammen hvis vi skal lykkes med den omstillingen som må skje, selvfølgelig på grunn av klima, men også for å skape uavhengighet fra et Russland som er blitt en veldig dårlig nabo. Når vi har grenser den veien så er det klart det er ekstra viktig for oss at vi viser vilje til samarbeid med landene rundt oss.
Syvertsen er klar på at for å lykkes med å skape mer konkurransedyktige priser til folk flest, så må det bygges mye mer kraft.
– En ting er jo at vi har fått mer uforutsigbare rammevilkår, men vi har jo også fått en veldig sterk motstand i befolkningen mot å bygge mer kraft på land. Utbygning og potensialet av vannkraft er ikke så stort. Vi har lett etter kraftprosjekter i vassdragene vi får lov til å bygge ut i de siste 100 årene og de viktigste er bygd ut. Det er ikke for det vi ikke vil, men det er ikke så mange igjen. Da er det vindkraft og sol som er løsningen på kort sikt, og det er klart med den motstanden vi har sett i befolkningen mot vindkraft på land så leter vi etter noen andre løsninger som kan skaffe oss mer kraft slik at vi får mer fornuftige kraftpriser. Da har jo havvind vært en av de viktigste energiformene.
Å Energi valgte å ikke levere søknad på utbygging av vindkraft Sørlige Nordsjø II. Det lønte seg ikke grunnet økte byggekostnader, økt rente og at subsidiering fra staten ikke er justert opp etter de to forholdene.
– Vi har sett i lokalpressen at ordførere sammen med fylket og andre reiser til Oslo for å klage på strømprisforskjellene, men ingen av dem vil ha vindkraft i sin egen kommune. Det er et ganske interessant dilemma synes jeg når de kan få den kraften til kostpris. Man kan ikke få masse ny kraft uten naturinngrep. Skal man få mer kraft og lavere kraftpriser så må man tåle at man ser mer nett med sol og vind. Det tror jeg kommer til å bli en utrolig viktig politisk debatt i regionen vår, i landet vårt og lokalsamfunnene fremover.
– Skal vi gjøre dette så må vi gjøre det sånn som vi gjorde med vannkraften og det er at mye mer av overskuddet må tilfalle til de som har ulempene med produksjonen. Bykle og Åseral som er to av våre største vannkraftkommuner har veldig store inntekter fordi at vi har gjort store naturinngrep, og i de kommunene så er de i veldig stor grad fornøyd med vannkraftutbyggingene. Hvis vi skal lykkes med de nye kraftprosjektene så må de som bor der og får ulempene bli kompensert, for det er ingen tvil om at det er en stor ulempe å kikke opp på 150 meter høye vindmøller, avslutter Syvertsen.
Indeks: 225 (+63)
* Indeksen er satt til 100 basert på et snitt av årene 2008 til 2010, og viser den relative utviklingen i omsetningen. Tallet i parentes viser endringen siste år.
2022 | Omsetning: 40.157.861.000 kr | Driftsresultat: 10.916.348.000 kr | Antall ansatte: 1.781 | Antall selskaper: 161