Må stanse kompetanselekkasje

For Webstep ble 2020 et meget godt år. 2021 ligger an til å bli like bra, og fremtiden ser lys ut. Men det er et skjær i sjøen.

– Vår største utfordring er å skaffe nok kompetanse. Det gjelder nasjonalt, men utfordringen er særlig stor på Sørlandet. Vi har en kompetanselekkasje til Oslo, og jobber mye med å få folk hjem igjen, sier Anders Høibakk, avdelingsdirektør Sørlandet i teknologi- og rådgivningsselskapet Webstep.

Selskapet har hovedkontor i Oslo, og etterspørselen etter konsulentene deres er stor. Avdelingen i Kristiansand ble opprettet i 2014, men fra 2018 og frem til i dag har antall ansatte gått fra tre til 24. Nå håper de å beholde enda mer kompetanse i landsdelen.

– Sørlandet må bli en destinasjon for teknologihodene. Da er det viktig med et samarbeid mellom akademia og næringsliv. Vi må vise at vi har spennende bedrifter som driver med spennende prosjekter, og på den måten tiltrekke oss folk. Det er også viktig å synliggjøre muligheter for kompetanseutvikling, mener salgs- og markedssjef Andreas Eriksen-Fedog.

Høye lønninger

For IT-bransjen i Agder er samlet omsetningstall for 2020 2,1 milliarder kroner, og driftsresultatet på 36,6 millioner kroner. Selv om bransjen er i vekst, viser tallene den laveste lønnsomheten siden 2010. I Webstep tror de dette blant annet kan skyldes lønnspress i bransjen, samtidig som timesprisene ikke har økt tilsvarende.

– Det er stor etterspørsel i markedet, og mangel på arbeidskraft gir lønnspress. Flere selskaper må leie inn personell, eller ta med underleverandører i prosjekter, som gir press på marginene, sier Eriksen-Fedog.

Koronapandemien gjorde at Norge ble digitalisert i rekordfart.

– Da covid-19 kom så vi på situasjonen med bekymring. Vi lurte på hva det ville si for oss, og for omsetting og kjøp av våre tjenester. Vi merket at det begynte å stoppe opp hos kundene våre, og på forsommeren var vi bekymret, sier Høibakk.

Bekymringen varte imidlertid ikke lenge.

– Allerede på høsten eksploderte det igjen. Bedrifter ble tvunget til å digitalisere i alle fall deler av driften, for eksempel økt bruk av Teams og så videre, noe vi merket godt. For oss ble det derfor et godt år, både når det gjelder omsetning og etterspørsel.

Ifølge Eriksen-Fedog er det stadig flere som ser viktigheten av gode IT-løsninger i bedriften.

– Det vi har sett er at de bransjene som tidligere har hengt etter når det gjelder digitalisering har gjort et kvantesprang fremover. Det handler blant annet om at man har vært helt nødt til å digitalisere seg for å kunne ta i bruk de digitale verktøyene som kom i forbindelse med korona. I tillegg har IT blitt løftet opp i konsernledelsen, fordi man ser hvor viktig det er. Nå er IT et enda viktigere element i forretningsmodellene, forteller han.

Teknologihus

Den gode utviklingen fortsatte over i 2021, og Høibakk og Eriksen har ingen tro på at pilene vil peke nedover med det første.

– Teknologi er en driver i samfunnet, og bedrifter ser at de må ta digitalisering på alvor. Vi ser også endringer i ulike bransjer, et eksempel er at stadig flere banker går fra å tilby rene banktjenester til å bli teknologihus, sier Høibakk.

Eriksen-Fedog supplerer:

– En annen ting vi ser er at den teknologiske utviklingen holder et så høyt tempo at det er vanskelig å ha fersk nok kompetanse internt i bedriften. Man har ofte behov for nisjekunnskap, og når kompetansen er ferskvare er det ikke nødvendigvis lønnsomt å lære opp egne utviklere i alle nisjer. Da kommer det ofte opp samarbeidsprosjekter med andre aktører, eller man henter inn konsulenter. Jeg tror på et taktskifte her, og at vi fremover vil se mer samarbeid mellom ulike bedrifter, gjerne også mellom konkurrenter. Dette for å sikre fremdrift i prosjektene.

Døgnfluer

For IT-konsulentene er det svært viktig å følge med på den globale utviklingen i bransjen.

– Vår bransje blir som en spydspiss. Det som først treffer oss av trender og måter å jobbe på, sildrer nedover i andre bransjer senere. Det å jobbe remote, og å ha ansatte på hjemmekontor, har vi gjort i mange år. Teknologiene utvikler seg kontinuerlig, og det gjelder for oss å tilegne oss kompetansen og ta den i bruk hos kundene våre.

Med rask utvikling hender det også at det oppstår døgnfluer.

– Når vi følger med på utviklingen ser vi på hvordan vi kan bruke ulike verktøy her hos oss. Det er også nødvendig å følge med på hvilken teknologi som faktisk blir noe av, for å kunne anbefale kundene våre noe som er levedyktig. Nettopp det tror jeg kan bli utfordrende fremover, å velge ting som er riktig både nå og i fremtiden. Vi må gi kundene gode råd, og unngå døgnfluer, sier Høibakk og avslutter:

– Det viktigste er at vi hele tiden er i bevegelse, slik at ikke regionen havner bakpå i utviklingen. Skal vi finne de gode løsningene, må IT-kunnskapen i større grad enn i dag være lokal og sitte nært på der hvor utfordringene oppstår.

Omsetning i Agder

IT-bransjen utviklet seg temmelig stabilt fra 2019 til 2020, selv om det på bunnlinjen var mindre igjen enn på mange år. 

Indeks: 82 (-2) 

* Indeksen er satt til 100 basert på et snitt av årene 2008 til 2010, og viser den relative utviklingen i omsetningen. Tallet i parentes viser endringen siste år. 

2020 |  Omsetning: 2.156.755.000 kr | Driftsresultat: 36.644.000 kr | Antall ansatte: 1.126 |  Antall selskaper: 582

Driftsresultat i Agder

Storbyene: Omsetning i 2020

Storbyene: Verdiskaping per innbygger i 2020

Storbyene: Gjennomsnittlig driftsmargin i 2020

Hva med fremtiden? Dette tror bransjen om omsetningen i 2022

Back to Top